nuk besoj se ka vend per te gjithe, hapesira po mbushet perēdodite plot e perplot duke mos lene vend e njerezit po kerkojne po te njejtin konfort nga jeta, pra po te njejtat gjera. kjo detyrimisht do ti beje nje moment rivale per jete a vdekje.
dhe ngaqe nuk je perfekt, nuk jemi perfekte, them qe nuk ka pse te harxhojme energji vetem e vetem mos t'ia prishim dynjase opinionin ndaj nesh. energjine ta veme ne pune per te arrit aty ku duam, do te ishte me frytdhenese e bile dhe te tjeret jam i sigurte do te na donin me fort nje dite.
|