Eshte e cuditshme sesi koincidencat ndonjehere nuk jane dhe aq te rastesishme... Sot po me fliste per koleksionin e saj te orkideve e vura re ti shkelqenin syte. Mu afrua me afer e me foli per to si te ishin femijet e saj. Vezulluan pupilat e kaltra nga lotet qe s'rrodhen, por une e djeva. Koleksioni mbush 100 vjec edhe per pak e ajo po qante para meje pa ze e pa lot, sic qan nje i moshuar kur mendon se edhe pak kohe i ka mbetur per te luajtur me bebet e tij. E megjithate ajo eshte me e forta e tere atyre qe kam njohur ne kete qytet qe me pelqen ta quaj: " i rrugeve me kalldrem". Meqe jetojme , pse te mos i hedhim nje sy edhe ketyre gjerave...
|